Velkommen til oss.
Sammen for barnas rettigheter
Det gode liv
Svaret på spørsmålet om hva som er det gode liv for barn, må vise til barnets trygghet, trivsel og mulighet til å utvikle seg til å bli et selvstendig menneske.
Aristoteles beskrev det så enkelt som at det gode liv er det livet vi opplever som godt, og at vi har muligheten til å kunne bruke oss selv. I Stiftelsen Barnas Have jobber vi målrettet med nettopp dette.
Stiftelsen Barnas Have er en privat barnehage som ligger på Skallestad i Færder kommune. Barnehagen drives som en ideell stiftelse, og ethvert økonomisk overskudd forblir i stiftelsen.
Barnehagen ble etablert i 1996 og består av fem avdelinger med til sammen 76 barn i alderen 0–6 år.
Det varierer fra år til år hvor mange barn som er i barnegruppene, og bemanningen justeres etter antallet.
Knøtt er avdelingen for de aller yngste. Her går barna sitt første år i barnehagen.
Vetter er avdelingen med toåringer.
På avdelingene Troll og Tusser holder tre- og fireåringene til.
På Røttene går de eldste barna sitt siste år i barnehagen. De har en egen uteavdeling i skogen rett i nærheten av barnehagen.
I barnehagen er det 25 engasjerte og dedikerte ansatte som jobber for å ivareta barns rettigheter gjennom å fremme barnas fysiske og psykiske helse og anerkjenne barndommens egenverdi. Vi har også til enhver tid lærlinger. I tillegg til grunnbemanningen har vi en spesialpedagog 100 % og en vernepleier 100 %.
I administrasjonen har vi 160 % styrerstilling.
Barnehagen har et stort fagmiljø med barnehagelærere, barne- og ungdomsarbeidere og svært erfarne barnehagemedarbeidere. Vi har også egen ansatt på kjøkkenet deltid. Barnehagen har et godt samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge og tar imot studenter fra barnehagelærerutdanningen.
Hvorfor årsplan?
Denne årsplanen er de ansattes arbeidsverktøy, samt et dokument der foreldre kan lese om hvilke prioriteringer vi gjør på vegne av barna. Færder kommune skal også kunne kvalitetssikre at vi driver etter lovverket. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet der det pedagogiske arbeidet planlegges, gjennomføres og vurderes, og både barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene.
Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. De fire viktigste fundamentene fra rammeplan for barnehagen er omsorg, lek, danning og læring.
Arbeid med omsorg, lek, danning og læring er ikke noe det jobbes isolert med. Barns rett til utdanning (art 28 og 29 i Barnekonvensjonen) handler om å ta sikte på å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig. Helt konkret betyr det at lederskapet i barnehagen må definere at selve begrepet utdanning ikke kan assosieres til utdanning som vi er vant til å møte i skolesammenheng.
Barns rett til utdanning er noe annet i barnehagen. Barnehagen skal danne selve fundamentet til den fremtidige læringen som skjer når barnet blir eldre. Disse prosessene skjer i lek og samspill med andre, ikke i asymmetriske relasjoner der undervisningsmetoder får dominere. Aukland påpeker følgende: Læring handler om å bli et menneske med karakter, verdier, holdninger og ferdigheter, både kognitive, emosjonelle, etiske, sosiale og praktiske. Læring handler også om å utvikle en varig substans som person, i motsetning til det stadig usikre, styrt av ytre forventninger og stadig nye påvirkninger. Læringens hensikt er å utvikle kvaliteter som gir en selv et kvalitativt godt liv, med gode relasjoner til andre og med bevisste verdier og evne til både kritisk og kreativ tenkning.[i]
I tillegg til å ha kunnskap om barnets dannelsesprosesser må ansatte ha tillit til og tro på at lek er «godt nok», og at det er barnet som skal få være hovedaktørene i det som skjer til daglig. Selv om kravene og påleggene økes i barnehagen, skal ikke leken forstyrres – det er dette som er det fundamentalt viktigste verktøyet for utdanningen. Det som er vanskelig, nærmest umulig å dokumentere, er det som skjer i relasjonene og samspillet mellom menneskene i barnehagen, og det er fremdeles det som må løftes frem. Selv om det ikke resulterer i tall på en graf.
Vi i Barnas Have er opptatt av å jobbe systematisk med hvordan vi kan skape sammenhenger i hverdagen til barn, og slik at vi minimaliserer brudd og unødvendig stress. Derfor ser vi på omsorg, lek, danning og læring som gjensidige prosesser der vi tar utgangspunkt i hvert enkelt barns utvikling og behov. Barn i de ulike alderne møter også fysiske rom som fremmer leken, og som jobber med oss i fleksible og frodige miljøer.
Siden vi er en barnehage med en naturprofil, utvider vi til stadighet radiusen til barna på hvilke områder vi benytter og steder vi oppsøker. De pedagogiske lederne er ansvarlig for planlegging og vurdering av det pedagogiske innholdet. Vi gjør fortløpende og jevnlige vurderinger av det pedagogiske arbeidet.
Foreldrene kan lese nyhetsbrev hver uke på Mykid, som er den informasjonskanalen vi benytter. Siste fredag i mnd sender også kontoret ut en fredagsmail med betrakninger om barnehagens indre liv. Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å synliggjøre progresjonen i prosjektarbeidet. Dette er en god arbeidsmåte for å jobbe med barns medvirkning og påvirkning inn i de ulike pedagogiske prosessene. Foreldre kan også få innblikk i hva barnet opplever og erfarer med de andre barna på avdelingen. Pedagogisk dokumentasjon er også med på å holde en rød tråd i planleggingen av prosjektet.
Barns rettigheter
Gjennom barnehagens samfunnsmandat skal alle barn kunne oppleve demokratisk deltakelse ved å bidra og medvirke til barnehagens innhold, uavhengig av kommunikasjonsevner og språklige ferdigheter.[ii] Et viktig ledd i forståelsen av at barn er budbringere, handler om at vi tar imot barns mange utspill som invitasjoner.
Ordet atferd er i ferd med å viskes ut av vokabularet vårt, fordi dette ordet ikke er like meningsfullt å bruke som ordet invitasjoner. Setningen: «Guttens atferd er utfordrende» vil da bli: «Gutten prøver å fortelle oss noe veldig viktig fra livet sitt.» Idet vi snur atferd til invitasjoner, søker vi rett til kjernen av barns intensjoner. Hva godt prøver barnet å oppnå nå?
Barnekonvensjonen er vårt kompass når vi skaper innhold for barna, og vi arbeider systematisk med å fremme fysisk og psykisk helse. Dette ønsker vi å gjøre i nært samarbeid med foreldrene, og gjensidig dialog er helt sentralt i dette samarbeidet.
Spørsmålene: Hva har barn rett til? og: Hva skaper god psykisk helse for barn i barnehagealder? er spørsmål vi daglig stiller oss. I FNs barnekonvensjon artikkel 3 paragraf 1 leser vi:
Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Dette ser vi på som hovedoppgaven til barnehageansatte – at vi alltid tar utgangspunkt i hva som er til barnets beste. Barnets rett til å være barn henger nøye sammen med menneskesynet vårt, og hva vi tenker at barnehagen skal være for barn. Tenkningen om barn som human beings, og ikke human becomings, er helt sammenfallende med menneskerettighetene. Å behandles som subjekter er en rettighet barn har som menneske fra de er født. Med andre ord, barn skal få mulighet til å være seg selv fullt ut.
Noen av kjerneelementene i arbeidet med å skape psykisk helsefremmende miljøer rundt barn, ligger i relasjonene. Valgene vi gjør på vegne av barn, vil påvirke barnet både her og nå, og senere i livet.
Mennesker er komplekse og lever sine liv ulikt. Det vil aldri være mulig å sette to streker under et menneskes måte å leve livet sitt på, men vi kan samles om hva som kan være til barnets beste.
Leken er barns foretrukne måte å leve livet sitt på. Vi som er sammen med barn over lengre tidsperioder, ser det, og de forteller det uten betenkningstid selv: «Det viktigste i barnehagen er faktisk å leke. Fordi, hvis ikke blir det kjedelig.»
Vi jobber kontinuerlig med ansattes relasjonskompetanse, barns muligheter for lek og hvile i miljøer som er tilpasset alderen.
Foreldresamarbeid
Foreldresamarbeidet er først og fremst barnehageansattes ansvar – og barnets rettighet. Men gjensidigheten i samarbeidet ligger hos oss alle.
Foreldresamarbeidet er på mange måter broen til barnets ulike arenaer i livet. I barnehagen finnes også et mangfold av perspektiver, fra hver enkelt ansatt, og fra hvert enkelt barn – og fra alle som en del av en større gruppe. Det å være en del av barnehagehverdagen innebærer å være konstant på utkikk etter, og å lære av, andre og andres perspektiver. Og alt farges av ulike forventninger, ulike samarbeidskulturer og ulike samarbeidsrelasjoner.
I samfunnet vi lever i, er tilgjengeligheten til informasjon om oppdragelse og oppvekst nærmest endeløs. Og, selvsagt kan det være lett å gå seg vill i denne informasjonsjungelen.[iii] Barnehagen må i større grad ta ansvar for dialogen med foreldrene og fungere som et kompass i denne jungelen. Vi har minimum to foreldremøter hvert barnehageår. Høstens møter er avdelingsvis, der vi snakker sammen om barnas trivsel, venner og hva som kjennetegner barna i den alderen de har på tidspunktet. Det er alltid rom for å be om samtaler med de pedagogiske lederne, spesialpedagogen eller styrerne. Mer formelle samtaler foregår i september/oktober og april/mai. Vårens foreldremøte er et temamøte. Innholdet bestemmes av styret i barnehagen, og kobles nært opp til satsningsområdene til barnehagen.
Fag i fokus:
Lek, relasjon og rom
Vi jobber kontinuerlig med psykisk helsefremmende mennesker og miljøer, og prioriterer leken som det aller viktigste.
Lek skaper trivsel, fryd, entusiasme, spenning, nysgjerrighet og utfordring.
Lek utløser dopamin – gir opplevelse av velvære.
Lek reduserer stress.
Lek styrker stressresponssystemet.
Lek styrker tilhørighet, samhold, fellesskap og relasjoner.
Lek utvikler hjernen.
Lek ivaretar medvirkning, meningsskaping og autonomi.
Strukturen i hverdagen må skape muligheter for å leke i lange perioder av dagen og med færrest mulig avbrytelser. Alle ansatte har kunnskap om lekens betydning, og dette gjenspeiles i lekemiljøene inne og ute, og i det som finnes av tilgjengelig materiell for barna. Miljøene skal spille på lag med barna, der barn kan sette i gang, styre og strukturere leken sin selv.
Ved å prioritere leken kan ansatte ivareta barns medvirkning og mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Våre erfaringer viser at ved å jobbe på denne måten endres oppgavene til de ansatte, og mulighetene blir større for at hverdagen oppleves som mer helhetlig, med færre brudd og overganger for barna. Vi deler daglig i små grupper, slik at de ansatte kan skape nære og gode relasjoner til alle barn.
Progresjon
Leken 1-2 år
Hver alder, ulike muligheter. Det er stor forskjell på barnas lek når de er helt nye i barnehagen som 1 åringer, til de tilbringer det siste året i barnehagen ute. De yngste barna kommuniserer gjennom kroppen og forteller oss med dette at de har behov for kroppslige møteplasser å leke sammen på. Disse møteplassene må ivareta deres spontane samværsformer, og vi må jobbe aktivt med lekemiljøene slik at dette blir ivaretatt. Interessant i denne sammenhengen er de multisanselige møteplassene.[i] Det multisanselige perspektivet handler om å ha et bevisst forhold til at rom og lekemiljøer skal kunne oppleves gjennom flere sanser. Vi kan ha en tendens til å vektlegge det auditive ved at ansatte snakker og forteller mye, både i hverdagen og i samlinger. Men også sang, musikk, rytmer, rim og regler blir ofte høyt verdsatt. Det multisanselige bidraget inn i det fysiske miljøet handler om å tilby barn noe til synssansen, noe å studere, bli opptatt av og nysgjerrig på. Den taktile sansen trenger noe å gripe, holde i og kjenne på, og underlag med ulike overflater og strukturer, og naturmaterialer kan skape både lukt- og smaksopplevelser for de yngre barna. Det omfavner også at det fysiske miljøet må imøtekomme barnas utforsker- og bevegelsestrang.[ii] Møteplassene kan derfor med fordel arrangeres rundt store lekeelementer, som for eksempel esker, kasser, baljer, madrasser og sklier.
I tillegg trenger barna tilgjengelige leker og materialer som ivaretar deres behov for å fylle, frakte og tømme. Når vi tar barns leke- og medvirkningsrettighet på alvor, må leker og materiell være tilgjengelig i lekemiljøene uten at barna må ha hjelp av de ansatte for å få tak i dem.
Eksempler på materialer som møter de yngste barnas behov for å frakte-fylle, tømme og putte, kan være: bøtter i ulike størrelser, små bokser og kasser, vesker/tøyposer, kurver, baljer og vogner. Disse materialene tilbyr også ypperlige muligheter for barna til å plassere kroppen sin oppi – enten alene eller sammen.
Når vi vet at improvisasjon, imitasjon og kroppslige gjentakelser kjennetegner de yngste barnas samspill og samværsformer, forteller det oss at mengden av det lekemateriellet vi tilbyr barna, er helt sentralt. Lekemateriellet spiller en vesentlig rolle i de yngste barnas måte å være sammen på, og dette må få konsekvenser for valg av leker og materiell. Vi ser at mengder av materialer bringer barna sammen, og at det i større grad virker inkluderende i leken. Det motsatte skjer når vi har lite av mye forskjellig lekemateriell. I disse lekemiljøene ser vi at det raskere oppstår konflikt eller kamp og vern om materialer blant barna.
Tingene skaper fellesskap og forbindelser mellom barna. Tingene ser ut til å fungere som døråpnere eller inngangsbilletter til relasjoner mellom dem. De lærer seg for eksempel tidlig at det ofte er nødvendig å få tak i den riktige tingen for å bli med på leken.[iii]
Nome konkluderer blant annet med at de yngste barnas nonverbale handlingsrepertoar arter seg som ulike måter å være sammen med ting på. Han beskriver at tingene binder barna sammen.[iv] I forlengelse av dette anbefaler vi at de ansatte prioriterer mye av lite når de skal velge lekemateriell til småbarnsgruppen.
Leken 3 – 6 år
Det er glidende overganger og mange av de yngste barnas behov gjelder også for eldre barn. Likevel endres ofte samværsformene mellom 2 og 3 års alder. Barna beveger seg fra den flyktige leken preget av «hit-og-dit», der åpenhet og det sosiale kjennetegner samspillet, i retning av det mer dyadiske. En dyade er et eksklusivt og fortrolig forhold mellom to. Lund beskriver hvordan disse vennskapsdyadene ikke lenger har samme grad av åpenhet, og at strategi og forhandling mellom barna preger samværet. Vennskapene baserer seg på sterkere følelsesmessige bånd mellom barna.[v]
Dette er det viktig at ansatte har kunnskap om. Ofte kan man høre ansatte kreve at alle skal leke sammen, og det kan hvile forventning om at barn må si ja til alle som ønsker seg inn i samme lek. Når man vet at det å bevege seg i retning av det dyadiske er en del av barns utvikling, blir dette urimelig å forvente av barna. Likevel må vi søke å balansere mellom å respektere de dyadiske vennskapsrelasjonene, og samtidig forhindre ekskludering.
Det er en sårbar periode knyttet til hva som får etablere seg som akseptable samspillsmønstre. Det krever sensitive, tilstedeværende og lydhøre ansatte som jobber aktivt med å skape en varm og inkluderende kultur i barnegruppen. I tillegg krever det fleksible og inkluderende lekemiljøer som ivaretar barns ulike og varierende behov.
Videre øker barnas rollelekskompetanse, og leken blir stadig rikere og mer kompleks. Barn henter gjerne leketemaer fra erfaringer i eget liv. I tillegg etableres lekerutiner, som handler om den dype leken som gjentas om igjen og om igjen over tid. Lekerutinene utvikles sammen med venner, og er preget av gode følelser. Igjen er dette viktig kunnskap for ansatte å inneha.
Fleksibilitet utgjør en rød tråd i arbeid med det fysiske miljøet, og et sentralt perspektiv blir å skape rom som tilpasser seg barnas behov fremfor at barna skal tilpasse seg statiske og ofte tradisjonsstyrte rom. For å ivareta barns behov i denne alderen trenger vi miljøer der inventar og materiell enkelt kan flyttes på, enten skyves til siden eller plasseres sentralt. Skal barn få muligheten til å sette i gang, styre og strukturere leken sin selv, må miljøene være i bevegelse sammen med barna – lek er bevegelse.
Barnehagens formålsparagraf løfter barns rett til medvirkning, og dette må ses i sammenheng med fleksible miljøer. Gir vi barn reelle medvirkningsmuligheter dersom vi bokstavelig talt skrur inventaret fast i veggen, eller innreder definerte, tradisjonelle lekemiljøer med klare føringer på hva slags lek som skal lekes? På hvilken måte gis barn mulighet til å tenke selv og tenke sammen da?
For at barn skal få rike lekemuligheter, har vi et godt utvalg av nøytrale grunnmaterialer i kombinasjon med gjenbruksmateriell i tillegg til de tradisjonelle, definerte lekene. Det vil bidra til å ivareta behovet for flere lekesoner samtidig, slik at barna kan skape sine egne møteplasser, men også gi rom for at barna får skape og bygge den leken som gir mening for dem.
Gjenbruksmaterialenes fremste egenskap er at de er fleksible, og ved å prioritere denne typen materialer bidrar vi til at barna (og de ansatte) i større grad kan samhandle og dele perspektiver i leken. Jo mindre en leke gjør – jo mer kan barna gjøre med den. I motsetning til det kontrapedagogiske materiellet kommer gjenbruksmaterialene uten fasit eller oppskrift for hvordan de skal brukes i leken. Materialene utfordrer og utvikler evnen vår til å tenke nytt, både selv og sammen med andre. I tillegg er det interessant å merke seg motstanden slike materialer representerer. Motstand i den betydning at ingenting er gitt av seg selv, noe som i stor grad gjelder ferdig definerte leker. Motstanden ligger i at det udefinerte krever at vi tenker annerledes. Det tvinger frem øvelse i å tenke nytt og på nye måter. Når disse egenskapene øves opp over tid, dannes det indre arbeidsmodeller i hjernen. Det vil prege hvordan barn håndterer motstand også på andre områder i livet, både som barn, men også senere som ungdom og voksen.[vi]
Eksempler på grunnmaterialer:
- Scenemoduler
- Kasser, i ulike materialer og størrelser
- Lekekuber
- Kabeltromler
- Planker og finerplater
- Små platåer eller gamle bord man sager ned beina på
- Papprør, kan fås som overskuddsmateriale på for eksempel papir-/emballasjefabrikker
- Stoffer i ulike lengder og teksturer, til å bygge hytter og kle inn lekekubene med
- Små tepper, for å skape mindre lekesoner
- Lave oppbevaringsmoduler, gjerne på hjul
Eksempler på supplerende materialer
- Smått gjenbruksmateriell, f.eks. korker i ulike farger og størrelser, pyntesteiner
- Plastbrett fra for eksempel smøreost og rømme (til å sortere og frakte materialer i)
- Blikkbokser
- Plastflasker som man fyller med ulikt innhold
- Melkebrett
- Naturmaterialer: treskiver, stein, drivved, kongler, pinner, små stubber, tørket klementinskall
- Bilderammer (til bruk i lek og til å bygge mønster inni)
Eksempler på autentiske rekvisitter
- Småmøbler: kommoder, nattbord, bord, små senger, krakker, stoler
- Rekvisitter: kjøkkenredskaper, kaffeservise, verktøy, nøkler, holdbar emballasje fra husholdningen
- Utkledningstøy: hatter, vester, kapper, skjerf og sjal, vesker, smykker,briller
Fysisk og psykisk helse
Befolkningens psykiske helse viser at vi er under press. Innledningen til regjeringens strategi for perioden 2017–2022 for god psykisk helse «Mestre hele livet» er som følger:
Grunnlaget for god psykisk helse legges ikke bare i helsesektoren. Det legges i alle sektorer i hele samfunnet. Det legges i barnehager og skoler der barn får utfordringene og omsorgen de trenger. Det legges på arbeidsplasser og idrettsplasser der alle finner mening og har sin rolle i fellesskapet. Det legges rundt matbord der man blir både mett og sett. Grunnlaget for god psykisk helse legges når vi tør å snakke like høyt om vonde tanker som vonde knær. For det er jo ingen grunn til å hviske. Vi har alle en psykisk og en fysisk helse. Gjennom et langt liv vil de fleste av oss oppleve å ha det både godt og vondt – både på utsiden og på innsiden. Det er helt normalt. Psykt normalt.
Barns fysiske helse fremmes gjennom lekemulighetene vi gir både inne i barnehagen, men også på de utallige turene vi gjør i nærmiljøet. Vi tilbringer mange av timene i barnehagen ute i naturen og de mange flotte turområdene som ligger rett i nærheten av barnehagen. Vi har egen båt som vi benytter flittig, og en el-sykkel som er meget populær for både barn og ansatte. Vi har et sunt kosthold og et bevisst forhold til kortreist, bærekraftig og økologisk mat. Det siste året i barnehagen får femåringene mulighet til å være permanent ute på en av utebasene våre.
Prosjektarbeid
Vi ansatte må finne en god måte å ivareta barns naturlige måte å være sammen på gjennom leken, og skape opplevelser av sammenhenger. Prosjektarbeid kan være en måte å ramme inn praksis på. Å bygge en positiv og inkluderende kultur i barnehagen, må kobles sammen med hverdagsinnholdet. Med andre ord, hva barn og ansatte er sammen om i hverdagen. Slik skapes en felles historie som bygger gruppeidentitet og flokkfølelse. Innholdet må være meningsfullt og interessant for både barn og ansatte, slik at gode følelser som engasjement og glede dominerer samspillet. Gode følelser smitter, og gode følelser er psykisk helsefremmende. Barnehagen jobber sammen om en felles prosjekttittel som springer ut fra satsningsområdene våre, men avdelingene har ulike innganger til hva det pedagogiske innholdet blir. Vi kartlegger barnas interesser og lek, og med utgangspunkt i dette, jobbes det frem en prosjektskisse.
Vi bruker kunst og estetikk som språk.
Det kan være komplisert å forklare hvordan vi jobber med prosjektarbeid fordi det er en flytende prosess, men det er på sin plass å si noe om hvorfor vi jobber som vi gjør.
Kjernen i arbeidet handler om vår måte å være sammen med barn på, og hva vi er sammen om med barn.
Det handler om hverdager der barn skal oppleve seg, og føle seg involvert, og at barnas stemme og uttrykk får reel betydning. Målsetningene og veien vi legger i et prosjekt vil derfor følge barnas initiativ og stemme.
Prosjektarbeid er ulikt fra tradisjonelt temaarbeid. Temaarbeid er mer strukturert og planlagt på forhånd, og foregår gjerne over en gitt tidsperiode. Det holdes samlinger der ansatte setter tonen og har ansvaret for hvordan samlingen skal gjennomføres. Vi har ikke slike samlinger hos oss, men vi isenesetter mulighetsrom for at vi skal samles om noe. I et prosjektarbeid, legges rammene og føringene mens vi lever livene våre med barna i barnehagen. Vi planlegger oppstart, impulser, opplevelser, frempek og lager tidslinje, men med respekt for livet slik det leve sammen med barn. Uforutsigbart, men med sin grunnbase i trygghet.
Det viktigste er at vi skal møte hvert barn som de er, og at de sammen med oss skal få lov til å utvikle seg til å bli den de er. Den de vil være og bli hørt på for sine innspill og uttrykk på det som skjer i livene sine i barnehagen. Det er klart dette kan være en formidabel oppgave, da alle barn og alle mennesker er unike.
Dette fordrer at våre verdier og vårt kunnskapsfundament rommer nettopp dette – at alle har sin unike fortelling og sin egen måte å være på. Vi vil at barnehagen skal være et godt sted å være og gi en verdig start i utdanningsløpet.
Når vi bruker kunst som impuls og inspirasjon, handler det i stor grad om perspektiver og respekt for at hvordan vi ser ting og opplever ting, vil og skal være ulikt. Når vi som ansatte oppsøker nye impulser og inspirasjon, er det alltid ulike følelser og tanker som bringes inn i fellesskapet. Det gir mening at det er rom for dette. At vi lytter når andre snakker og snakker slik at andre kan lytte.
Det gir ikke mening for barn at alle skal gjøre likt eller mene det samme. Akkurat som oss som er voksne, har de egne ting de liker og ting de misliker. Vi som jobber med barn må sette kloke grenser, men vi skal ikke begrense barn i hvem de er og har muligheter til å bli. Ved å tilby de friheten til å utforske og undre seg alene og sammen med andre, vil de i mye større grad få innsikt i hva de selv liker og mener om ting. Vi sier jo at vi jobber for at barna skal tenke selv og tenke sammen. De skal få skape selv og skape sammen. Sanse selv og sanse sammen. Det fordrer at vi som omsorgspersoner må trene vår mentaliseringsevne og ofte, daglig, ta et skritt til siden og se nærmere på hvordan vi påvirker barnas trygghet og trivsel. Det er et spennende arbeid som både er faglig og personlig givende på flere måter.
Samarbeid barnehage/skole
Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning.
I Færder kommune har vi en plan for 5-åringens siste år i barnehagen, som følges av både private og kommunale barnehager.
De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen.
Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skolefritidsordningen.
Merkedager og tradisjoner
Uke 43 – Etter høstens foreldremøte spiser vi høstsuppe sammen avdelingsvis.
Desember:
Lucia markeres på barnehagevis med lystfest og lussekatter.
Julebord for barna avdelingsvis.
Nissemoro og grøtfest.
Februar:
Vi markerer samenes nasjonaldag.
April:
Gul lunsj for barna og gul kveldsmat for foreldre etter foreldremøte og foreldreråd.
Mai:
Vi markerer Norges grunnlovsdag.
Juni:
Sommerfest for familiene i barnehagen.
Avslutning for Røttene i skogen.
[i] Brendeland, 2018, s. 89
[ii] Wolf, 2014, s. 148
[iii] Christiansen, 2018, intervju med Dag Øystein Nome
[iv] Christiansen, 2018, intervju med Dag Øystein Nome
[v] Lund, 2015
[vi] Holte & Monrad-Hole, 2018
[i] Aukland, 2015, s. 26
[ii] Rammeplanen, s. 8/9
[iii] Melvold, L. (red.) (2019). Barn er budbringere. (s. 352) Oslo: KF.
